Category

Nyhet

Motoverføringer i den kliniske hverdagen

By | Nyhet

Hvor mye reflekterer helsepersonell over egne følelser i forhold til pasienten, for eksempel individuelt, i veiledning eller som gruppe på arbeidsplassen?

Shahram Shaygani (psykiater, Trasoppklinikken) gir her en introduksjon om motoverføring i den kliniske hverdagen, som kan fungere som et startpunkt for de som vil gjøre dette til et tema som jevnlig tas opp og bearbeides på egen arbeidsplass.

Motoverføring skal forstås av tre grunner:

1) Kan hjelpe helsepersonell til å ikke handle prematurt og kontraterapeutisk.

2) Belyser en «ekstra dimensjon» i relasjon med pasienten som ikke handler om konkrete faktaopplysninger, men implisitte, affektive og relasjonelle data som ligger i bakgrunn av det eksplisitte.

3) Kan hjelpe helsepersonell til en empatisk inn-tuning mot pasientens affektive og relasjonelle behov.

 

Se hele foredrag her

Fagrådet besøkte Trasoppklinikken

By | Nyhet

Trasoppklinikken har eksistert i 60 år. I januar 2017 fikk de ny klinikkleder, Anita Ellefsen (på bildet sammen med Fagrådets leder Jan Gunnar Skoftedalen). Fredag 30. juni besøkte sekretariatet klinikken som i 2016 hadde nær 4500 polikliniske konsultasjoner og over 10 000 behandlingsdøgn.

Bred kompetanse 
Anita Ellefsen har tidligere arbeidet både innen Blå Kors og Velferdsetaten i Oslo, men er ny i rusfeltet. Hun leder 49 årsverk og en klinikk som tilbyr både avrusning, poliklinikk, døgnbehandling og etterbehandling/oppfølging. Trasoppklinikken tilbyr tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), har avtale med Helse Sør-Øst og er tillagt vurderingskompetanse. Klinikken har flere leger og psykologer med spesialisering innen rus og avhengighet og sykepleiere og sosionomer med videreutdanning. I tillegg har de en unik kompetanse ved å ha flere medarbeidere med egenerfaring.

Målgruppe
Klinikkens primære målgruppe er voksne kvinner og menn med avhengighet til alkohol og/ eller medikamenter, de fleste i alderen 30-50 år. Det forekommer ofte at pasientene har et blandingsmisbruk med stoff som hasj og amfetamin. Familiemedlemmer kan få hjelp for egen del uavhengig om den rusavhengige selv er i behandling. I 2016 hadde klinikken 4 460 polikliniske konsultasjoner, 1344 dagbehandlinger og 10054 behandlingsdøgn (fordelt på 35 døgnplasser, hvorav 6 er avrusningsplasser). Beleggsprosenten var i 2016 på 95. Døgninnleggelse varer gjerne fra to til tre måneder. I tillegg tilbyr klinikken 12 måneders etterbehandling med gruppetilbud og individuelle samtaler.

12-trinnsprogrammet Alcoholism Recovery Program (ARP)
Trasoppklinikken er religionsuavhengig og tilbyr flere behandlingsveier. Forløpet tilpasses etter vurdering av den enkeltes behov. Basisprogrammet drives kontinuerlig og programmet pågår sju dager i uka, 365 dager i året. Målsettingen er å oppnå fysisk og psykisk stabilisering og å øke forståelsen av egen mestring av rusavhengighet. Hovedelementene i basisprogrammet er gruppeterapi, undervisning og individualsamtaler. Etter gjennomført basisprogram får pasientene tilbud om å delta i 12-trinnsprogrammet ARP. ARP gjennomføres i lukkede grupper med fem ukers varighet. 12-trinnsmodellen er anbefalt i nasjonale retningslinjer for rusbehandling og Trasoppklinikken understreker fagligheten i programmet. Til høsten skal de blant annet på studietur til Minnesota hvor målet er ytterligere kunnskapsutvikling.

Alkohol må tydeligere fram som problem!
De fleste av pasientene på Trasoppklinikken har alkohol som sitt hovedproblem. Mange er i jobb og har familie, venner og kollegaer. De er ikke spesielt marginaliserte og flertallet har få synlige skader av sin avhengighetsproblematikk. Mange familier sliter og Trasoppklinikken opplever dilemmaer knyttet til å løfte fram og synliggjøre alkoholavhengighet som viktig del av rusbehandling både faglig og politisk. Diskusjonene i media foregår gjerne rundt illegale rusmidler og alkohol blir dessverre for lite synlig i samfunnsdebatten. I Norge slo Folkehelserapporten 2014 fast at mellom 10 og 20 prosent får en ruslidelse i løpet av livet og at avhengighet av alkohol er den mest vanlige ruslidelsen. Det finnes mye god kunnskap om alkoholavhengighet, men er det fortsatt slik at alkohol blir vanskelig å snakke om fordi det blir for nært oss selv?

Fagrådet takker for gjestfriheten og for gode faglige diskusjoner!

 

Artikkelen er hentet fra rusfeltet.no

Valgblogg: Balansekunst

By | Nyhet

Valgblogg: Balansekunst

Politikkutforming handler om å avveie interesser. Hva gagner oss best totalt sett?

Sommertid er ferietid. En kjærkommen mulighet for å reise, hente impulser, lese annet, lytte til nye stemmer og dermed også få nye innsikter. Verden er vid, veiene mange.

Jeg kom meg ikke til Hellas eller Middelhavet i sommer, men har latt meg sjarmere av vingårder og gårdsutsalg av øl lenger nord. Likevel vil jeg starte denne bloggen med henvisning til leveregelen som den gamle greske filosofen Aristoteles fremholdte som gyldig, nemlig den gylne middelvei.

Vi elsker polet

Det å finne riktig balanse mellom ytterpunkter er kjernen i hva mennesker strever med i det daglige, så vel som hva politikkutforming handler om. Avveie interesser – motstridende interesser. Hva gagner meg – oss – totalt sett best?

Det går en liberaliseringsvind hva gjelder alkohol over landet vårt. Vinmonopolet er under press, det er krav om utvidede salgstider i butikkene, gårdsutsalg av vin og øl, og å kunne drikke pils i parken.

Samtidig elsker vi nordmenn vinmonopolet vårt. Denne anakronisme av et monopol hvis oppdrag er å begrense vårt konsum av et næringsmiddel assosiert med glede og hygge og med en risiko for sykdom og skade.  For femte år på rad vinner Vinmonopolet TNS Gallups store omdømmeundersøkelse.

Vinmonopolets popularitet er ikke et resultat av god service. Det handler om at en restriktiv alkoholpolitikk har gjenklang i befolkningen. Det er slik vi vil ha det.

Ikke krav om liberalisering

Så hvor kommer da denne liberaliseringsvinden fra?  Det er ikke belegg for å si at det er et folkekrav om liberalisering. Svaret ligger snarere i at alkohol er en handelsvare, det er arbeidsplasser, det er snakk om mye penger.

Norsk alkoholpolitikk er orientert rundt tre pilarer; regulering av tilgjengelighet, forebygging og behandling. Nordmenn konsumerer mindre alkohol enn de fleste andre. Det er ikke tilfeldig. Det er resultat av en villet politikk.

Økt tilgjengelighet, slik vi finner det lenger sør i Europa; med pils i parken, gårdsutsalg og utvidede åpningstider, vil øke konsumet, det er jo hele poenget! Økt konsum betyr mer uhelse, skader og ikke minst mer behov for behandling.

Ekstra vanskelig for de som sliter

Alkohol utgjør sammen med røyk, høyt blodtrykk, usunn mat og illegale rusmidler den viktigste risikofaktoren for død før fylte 70 år.

For mennesker som har utviklet avhengighet, slik som pasientene på Trasoppklinikken, kan økt tilgjengelighet være ekstra vanskelig. Norsk helsepolitikk er fundert på solidaritet med de sårbare, det må inkludere alkohol- og ruspolitikken.

Når politikk utformes, avveies interesser. Det er en balansekunst. Min hilsen inn til våre politikere i valgkampen er: Slå ring om våre alkoholpolitiske løsninger, slå ring om en konsekvent vinmonopol ordning.

Godt valg!

Artikkelen er hentet fra actis.no

Avdelingsleder for fag, kvalitet og HR – Trasoppklinikken

By | Ledig stilling, Nyhet
Er du en fagperson med erfaring fra spesialisthelsetjenesten og samtidig kompetanse med systematisk kvalitetsarbeid? Da er det kanskje nettopp deg vi søker! Som avdelingsleder vil du inneha en nøkkelrolle i klinikken i vårt spennende og viktige arbeid videre. Gjennom vår samarbeidspartner Skagerak Consulting så gleder vi oss til å høre fra deg.

Arbeidsoppgaver

  • Ansvaret innebærer å utvikle, vedlikeholde kvalitetssystem for hele klinikken, herunder planlegge og gjennomføre internkontroll, vedlikeholde og videreutvikle system for HR/HMS og styringssystemer i forhold til kompetanseutvikling, Fou –arbeid samt markedsføring
  • Avdelingsleder rapporterer til og er stedfortreder for klinikkleder i dennes fravær
  • Som Avdelingsleder inngår du i klinikkens lederteam, er leder for Pasient og sikkerhetsutvalg, samt for Fag og kvalitetsutvalget
  • Trasoppklinikken har i tråd med avtale med HSØ RHF delegert kompetanse til å gjøre rettighetsvurderinger av henvisninger til TSB. Avdelingsleder er leder for vurderingsteamet

Kvalifikasjoner

  • Minimum 3-årig helse- og sosialfaglig utdannelse, gjerne psykolog/lege, sykepleier eller sosionom
  • God forståelse for og erfaring med henvisninger/saksbehandling, kvalitetssystemer og sertifiseringsarbeid
  • Gjerne erfaring med og/eller videreutdanning innenfor prosjektledelse
  • Erfaring fra spesialisthelsetjenesten, og psykisk helsevern mm.

Utdanningsnivå

  • Høyskole / Universitet

Personlige egenskaper

  • Du må ha god arbeidskapasitet, være fleksibel, trives med å jobbe både selvstendig og team. Personlig egnethet er en forutsetning. Du må kunne snakke og skrive meget godt norsk

Språk

  • Norsk

Vi tilbyr

  • Spennende og viktige oppgaver i et felt under utvikling
  • Arbeid på en klinikk med store ambisjoner
  • Jobbe i et spennende og dyktig fagmiljø
  • Et godt og utviklende arbeidsmiljø
  • Mulighet for videre-/etterutdanning og faglig oppdatering
  • Pensjonsordning i KLP
  • Lønn etter avtale

Kvalitetssystem – for brukernes skyld

By | Nyhet

I kvalitetsarbeidet i Trasoppklinikken er det nytten og verdien for brukerne som står i fokus fremfor selve sertifiseringen.

– Vi har gjort en del grep i kvalitetssystemet til Trasoppklinikken det siste året. Det gjør at vi nå hører mer positiv omtale av kvalitetssystemet og flere ser nytteverdien. Fokuset i kvalitetsarbeidet må være på nytten og verdien for brukerne i stedet for selve sertifiseringen – at det er innholdet i sertifiseringsprosessen som er viktig i stedet for selve sertifikatet.

 

Henning Meling er faglig nestleder og systemansvarlig for EQS i Trasoppklinikken. Som hos mange andre var det å bli ISO-sertifisert en viktig grunn for å anskaffe et verktøy for kvalitetssystemet. EQS ble anskaffet i 2008, og i 2010 ble de sertifisert etter ISO 9001:2008 første gang.
Trasoppklinikken er en del av spesialisthelsetilbudet til Helse Sør-Øst. Klinikken gir behandling til alkoholavhengige, medikamentavhengige, blandingsmisbrukere og deres familier. De har knapt 50 årsverk, men er flere ansatte. Alle ansatte med fast stillingsforhold har egen bruker i EQS, mens ekstravakter bruker en fellesbruker. Slik har alle tilgang til kvalitetsdokumentene.

 

Les hele saken på extend.no

Betydningen av brukererfaring i Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)

By | Nyhet

Medarbeideren er Trasoppklinikkens viktigste ressurs. Det er medarbeideren som med sin kompetanse, ferdighet, engasjement og hjerte utgjør kjernen i vårt tilbud om behandling av og for mennesker med rusproblemer. For å gi tjenester av god kvalitet, for å kunne være leverandør av spesialisthelsetjenester, er kompetente medarbeidere den vesentligste suksessfaktor. Hos oss vil du derfor møte noen av de beste legene, psykiaterne, psykologene, sosionomene og sykepleierne som er  innenfor rusfeltet. Men vel så viktig mener vi, er at det hos oss også jobber mennesker med egen ruserfaring. Hos oss har de tittelen rusterapeuter. De inngår i det tverrfaglige teamet, og de løfter med sin unike innsikt, vår samla  kompetanse og dermed kvaliteten på behandlingen.

 

Trasoppklinikken ble opprinnelig  etablert på grunnlag av 12- trinns programmets behandlingsfilosofi. Programmet er over tid videreutviklet og integrert i vårt tverrfaglig spesialiserte rusbehandling.

I korthet handler dette om å integrere erfaringsbaserte løsninger.

 

12 –trinnsmodellen møtes ofte med motforestillinger, ikke minst i fagkretser. En frykt for ufaglighet – mangel på profesjonalitet. Men vi opplever likevel at det skjer en positiv dreining, der statlige myndigheter går foran, og nettopp krever at behandlingsapparatet tar aktive grep for å sikre at  brukerstyring og erfaringskompetanse er integrert.

 

Julie Winge tar i denne artikkelen i Tidsskriftet for den Norske Legeforening opp betydningen av egenerfaring. Men hun går videre og utfordrer oss alle, innenfor rammen av det profesjonelle- til å «by på oss sjøl». Våge å vise at man som behandlere, selv uten ruserfaring, har livserfaring – på godt og vondt. Og kanskje er nettopp dette kjernen i den faglig metode – å by på seg selv.

Les hele artikkelen her:  Tidsskriftet.no

Hvorfor akkurat meg?

By | Nyhet

Hvorfor akkurat meg?

På Trasoppklinikken møter vi hver eneste dag mennesker, mennesker med ulike historier og livserfaringer. Mens noen forteller om gode og trygge liv, forteller andre om liv med mye spenning og tøffe krav. Noen har en bagasje der traumatiske opplevelser og krevende barndom inngår,  og atter andre har et voksenliv preget av familieoppbrudd og krevende arbeidsforhold.

Felles for de menneskene vi møter her hos oss, er at alkohol og rus har vært en del av livsstilen, en mestringsstrategi, bevisst eller ubevisst. Litt etter litt har man mistet kontroll.

Avhengighet er en sykdom. Men sykdommer rammer ikke rettferdig. Og likevel er spørsmålet typisk; hvorfor akkurat meg? Hva har jeg gjort feil?  Jeg har møtt mennesker med kreft, med demens og avhengighet som stiller seg dette spørsmålet.  Mange av våre folkehelsesykdommer har årsaksforklaringer i livsstil. Jeg har selv ansvar for min livsstil. Likevel vet vi at livsstil ikke kan forklare alt. Ikke alle som røyker får lungekreft, og flere lungekreftpasienter har aldri tatt en røyk i hele sitt liv.

Kultur for rus, solidaritet med rusavhengige

Alkohol og rusmidler er en del av kulturen, vår omgangsform. Rus er et fenomen som gjenfinnes i alle overalt og mye taler for at det alltid har vært slik og alltid vil være slik. For de fleste av oss representerer rus oppstemthet og glede i avgrensede sammenhenger. Noen av oss har imidlertid en særlig sårbarhet i forhold til rus. Suget etter stadig oppstemthet gjør at grensene flyter ut, man mister kontroll og blir helt maktesløs. Helsetjenester og tiltak må legge dette til grunn og bygge på en solidaritet med de som har denne sårbarheten.

Åpenhet

I Norsk Ukeblad (nr 11/17) forteller Tove sin historie.

Hennes historie er unik, og likevel er den så gjenkjennelig.  Den sjenerte tenåringsjenta som opplevde at hun torde å snakke når hun drakk, som senere av og til fant trøst i alkohol  og  gradvis mistet kontrollen. Tove er sårbar, men Tove er også sterk. Hun har søkt hjelp. Hun har funnes seg selv og livsgleden.                                                                                                             

Det er vårt ønske at Toves historie skal  sette mot til andre, gi håp og bidra til å åpne opp samtaler om et av våre største tabu; alkohol-  og rusavhengighet.

Takk til Tove og alle dere andre som står frem, deler raust av sårbare erfaringer.  Slik kan vi alle bli litt klokere både i eget liv og i møte med hverandre.

  

Alle kan bli rusavhengige

By | Nyhet

De som vil bli rusfrie, trenger et sosialt nettverk som møter dem med forståelse, ikke fordommer. Neste gang du møter en ruspasient, tenk at du er mer lik denne personen enn det du vil tro – eller tror. Les hele artikkelen fra Dagens Medisin HER

Ny klinikkleder fra nyttår.

By | Nyhet

Anita Ellefsen (46) er ansatt som ny klinikkleder ved Trasoppklinikken og tiltrår ved nyttår.

Styret har søkt etter en leder som både er resultatorientert og har god samfunnsforståelse. For å sikre en god prosess, ble et rekrutteringsfirma engasjert. Styreleder Knut Sæter understreker at en klinikkleder ved en av landets største rusbehandlingsklinikker må være ambisiøs og ønske å være synlig på feltet. Samtidig er det viktig at lederen har en åpen og involverende lederstil. Som styreleder er jeg svært tilfreds med at Anita Ellefsen har takket ja til stillingen.

Anita Ellefsen er sykepleier og har studert folkehelse ved NMBU. Hun har mange års ledererfaring innen helse og omsorgssektoren og kommer nå fra en virksomhetslederstilling i Stiftelsen Kirkens Bymisjon.

Jeg gleder meg stort over å få lov til lede og  videreutvikle en institusjon som betyr så mye for mange. I mitt arbeid drives jeg av et sterkt ønske  om å bidra til å bygge et godt samfunn gjennom å lede og utviklegode helse og velferdstjenester.  Rusavhengighet er svært tabubelagt og ødelegger mange menneskers liv- rent helsemessig men også sosialt. Trasoppklinikken har vært et vendepunkt for mange, og representerer et håp for andre. Jeg vil jobbe for at Trasoppklinikken fortsatt skal utgjøre en forskjell i menneskers liv, gjennom å befeste den allerede solide posisjone sier Anita Ellefsen.

Pasientundersøkelse

By | Nyhet

I regi av Kunnskapssenteret ble det høsten 2015 avholdt en landsomfattende pasient undersøkelse. Vi ønsker å gi ett innblikk i hvordan våre pasienter som gjennomgår døgnbehandling, gir tilbakemelding på viktige spørsmål. Vi er stolte av resultatene og mener de fortjener en plass på vår hjemmeside.

For at våre pasienter skal kunne forstå rusproblemene sine, og dets påvirkning på eget og andres liv, er vi som klinikk fornøyd med at flere av svarene gitt av pasienter i undersøkelsen, viser at de forstår nettopp dette.

På spørsmålet: «Gjør hjelpen du får ved institusjonen deg bedre i stand til å forstå rusproblemene dine?» Oppnådde vi 4,6 av 5,0 mulige.

På spørsmålet: «Gir hjelpen og behandlingen du får ved institusjonen deg tro på at du vil få et bedre liv etter utskrivning?» Oppnådde vi 4,4 av 5,0 mulige.

I denne typen spørreundersøkelser vil det også være spørsmål man skårer lavere på, naturlig nok. Dette gir oss som klinikk en mulighet til å forbedre behandlingstilbudet der det er mest nødvendig.

Vi ser frem til neste undersøkelse som gjennomføres høsten 2016.

Rapporten for 2015 heter: Pasienterfaringer med døgnopphold innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling – resultater etter en nasjonal undersøkelse i 2015. og kan leses i sin helhet her: http://www.kunnskapssenteret.no/publikasjoner/pasienterfaringer-med-dognopphold-innen-tverrfaglig-spesialisert-rusbehandling-tsb.resultater-etter-en-nasjonal-undersokelse-i-2015