Hvorfor akkurat meg?

By 24. mars 2017Nyhet

Hvorfor akkurat meg?

På Trasoppklinikken møter vi hver eneste dag mennesker, mennesker med ulike historier og livserfaringer. Mens noen forteller om gode og trygge liv, forteller andre om liv med mye spenning og tøffe krav. Noen har en bagasje der traumatiske opplevelser og krevende barndom inngår,  og atter andre har et voksenliv preget av familieoppbrudd og krevende arbeidsforhold.

Felles for de menneskene vi møter her hos oss, er at alkohol og rus har vært en del av livsstilen, en mestringsstrategi, bevisst eller ubevisst. Litt etter litt har man mistet kontroll.

Avhengighet er en sykdom. Men sykdommer rammer ikke rettferdig. Og likevel er spørsmålet typisk; hvorfor akkurat meg? Hva har jeg gjort feil?  Jeg har møtt mennesker med kreft, med demens og avhengighet som stiller seg dette spørsmålet.  Mange av våre folkehelsesykdommer har årsaksforklaringer i livsstil. Jeg har selv ansvar for min livsstil. Likevel vet vi at livsstil ikke kan forklare alt. Ikke alle som røyker får lungekreft, og flere lungekreftpasienter har aldri tatt en røyk i hele sitt liv.

Kultur for rus, solidaritet med rusavhengige

Alkohol og rusmidler er en del av kulturen, vår omgangsform. Rus er et fenomen som gjenfinnes i alle overalt og mye taler for at det alltid har vært slik og alltid vil være slik. For de fleste av oss representerer rus oppstemthet og glede i avgrensede sammenhenger. Noen av oss har imidlertid en særlig sårbarhet i forhold til rus. Suget etter stadig oppstemthet gjør at grensene flyter ut, man mister kontroll og blir helt maktesløs. Helsetjenester og tiltak må legge dette til grunn og bygge på en solidaritet med de som har denne sårbarheten.

Åpenhet

I Norsk Ukeblad (nr 11/17) forteller Tove sin historie.

Hennes historie er unik, og likevel er den så gjenkjennelig.  Den sjenerte tenåringsjenta som opplevde at hun torde å snakke når hun drakk, som senere av og til fant trøst i alkohol  og  gradvis mistet kontrollen. Tove er sårbar, men Tove er også sterk. Hun har søkt hjelp. Hun har funnes seg selv og livsgleden.                                                                                                             

Det er vårt ønske at Toves historie skal  sette mot til andre, gi håp og bidra til å åpne opp samtaler om et av våre største tabu; alkohol-  og rusavhengighet.

Takk til Tove og alle dere andre som står frem, deler raust av sårbare erfaringer.  Slik kan vi alle bli litt klokere både i eget liv og i møte med hverandre.